Untitled

VI SKAL KJØPE VALP. Før du/dere går til innkjøp av valp har dere selvsagt tenkt nøye gjennom ting som:!!! Har jeg tid til valpen/hunden ? Har jeg mulighet til å være hjemme med den hele dagen, den første viktige tiden ? Blir valpen/ hunden alene hjemme mange timer pr, dag ? Ferie: Kan valpen/ hunden være med, om ikke, har jeg mulighet for en :trygg barnepike ? Hunden ser ikke på været, den MÅ ut, tåler jeg sølelabber inn på parketten—teppet ? Glem heller ikke : Du skal : forhåpentligvis- dele bolig med hunden i mange år. Etter nøye overveielser og samtaler med resten av familien har dere funnet ut at: Dere har tid, lyst og muligheter til å ta dere av en valp/hund. Selvfølgelig- en massse kjærlighet å gi. Så er dagen kommet—Rasevalget er planlagt og bestemt. Hvor finner jeg min oppdretter? Våre råd ved valg av valp / oppdretter. 1—Sjekk raseklubben for min hund. De har kunnskap om den aktuelle rasen. Videre innehar raseklubben navn på oppdrettere, og kan henvise til oppdrettere som har fått godkjent sine kull, ved å følge klubbens oppdrettererklæring.. Aktuelle oppdrettere er som regel satt opp på klubbens hjemmeside. 2—Sjekk flere oppdrettere!! 3—Når du har funnet (din oppdretter), er det mange ting en bør tenke på. 4—Sjekk miljøet-omgivelsene valpene er preget i. Er dette et ”hjemmeoppdrett, eller et ”fjøsoppdrett ? 5—Hvordan takler tispen at dere tar hennes valper i nærmere øyesyn? Er ”mor livlig, glad, nervøs unnvikende osv. 6—Har tispen hatt valper tidligere? Eventuelt hvor mange. 7—Sjekk graden av innavl hos foreldredyrene. Da tett innavlsgrad har vist seg å kunne gi syke/svake avkom.. Be om referanser fra tidligere valpekjøpere. Er valpene fra tidligere kull sunne og friske. Hvis ikke, hva feilte dem. Dette er en oppdretters PLIKT å opplyse deg om. Som eventuell kjøper har du KRAV på disse opplysningene. HVILKEN VALP SKAL VI VELGE ?? Har du liten eller ingen kjennskap til hva du skal se etter hos valpen, kan du eventuelt be en ”kjenner” av rasen om hjelp, eller oppdretter kan hjelpe med å finne –din valp. Når du har bestemt deg. Gå gjennom ALLE kontrakter og avtaler sammen med selger, dette for å unngå senere misforståelser. Er noe uklart, kontakt oppdretter, og husk-INGEN spørsmål er for DUMME. Lykke til med ditt nye familiemedlem. Samtlige av våre valper er godkjent i raseklubben, og forhåndsregistrert i NKK. Valpene har fått orm/markekur ved 2-4 og 6 ukers alder. De har vært til helsjekk hos veterinær, hvor det følger med utfylt helsebok/attest. Valpene har fått grunnvaksine, og leveres ferdig microchipset. Videre er de forsikret frem til et døgn, etter at ny eier overtar valpen. I valpens ”mapper følger alle skjemaer, helsebok, en del opplysninger vedrørende foring, stell osv. Valpepakke og valpens første ”hefte” følger selvfølgelig med.

Sakset fra DYRENETT.NO Spør Heidi om dyr og helse Kennelhoste Hei!   Min hund var i kontakt med en annen som det viser seg har fått diagnosen kennelhoste. Disse to var sammen på mandag i et par timer - den andre hadde fått en hoste samme dag, og tirsdag fikke jeg en tlf fra eieren hvor hun sier at hunden hadde fått dette. Det jeg lurer på i denne forbindelse er om min hund kan ha fått viruset i seg, til tross for at han er symptomfri i dag, 3 dager senere, og hvor lenge en hund med diagnosen er smittebærer?   Hunden min er vaksinert.   Jeg skal på ferie i neste uke og min svigermor skal passe på ham - men jeg vil jo unngå at hennes hund evt blir smittet....   Kan du fortelle meg litt om hvordan jeg bør forholde meg til dette?!   Takk,   mvh Anne C Holm Skrevet av : Anne Cath Holm, 3/15/2001. Heidi svarer: Hei Anne!     Når din hund er vaksinert mot kennelhoste, så skal det være nok til å forhindre "utbrudd". Kanskje den kan bli småslapp noen dager, MEN - kroppens immunforsvar er forberedt på denne infeksjonen og vil KJAPT sette igang motangrep.     Akkurat slik det er med oss mennesker og difterivaksinen. Ja, vi kan få snev av sykdom om vi drar til land med mye sykdom, men NEI - vi blir ikke skikkelig "syke"...     En vaksine fungerer best når hunden din ER normalt grunnvaksinert som unghund OG revaksinert hvert år etter dette OG hvis den er sunn og frisk OG ikke drektig, diegivende, valp ELLER gammel. Din Rhodesian skulle være skikkelig på høyden mhp. et godt immunforsvar - HVIS den er frisk, riktig fóret og forskriftsmessig vaksinert.     Ja, den kan dra med seg noen virus til din mors hund, MEN er den frisk og vel-vaksinert, blir ingen av deres hunder syke.     Symptomene kan arte seg forskjellig, både pga. vaksine og pga. hundenes allmenntilstand generelt, MEN normalt vil en virus- infeksjon føre til matleihet, slapphet, feber og hoste- symptomer eller luftveis-problemer.     Jeg vil bare skrive en liten advarsel, og det ER;   Hvis smittepresset er stort i et nabolag, kan det lønne seg å ringe den lokale veterinæren å få råd. For, når det er masse virus i et område - så kan det hende at man anbefaler en hyppigere revaksinasjon. Sjekk dette opp via telefon, så er du helt trygg. Det er NORMALT hunder med svekket immunforsvar som får kennelhoste idag, og ofte er svak revaksinering hovedgrunn.     Lykke til!     Hilsen Heidi

FLÅTT

Så er den her, den deilige våren/sommeren vi ”frosne” nordmenn har ventet på. Denne deilige årstiden fører dessverre med seg mer enn sol og varme,,ikke minst for våre firbente venner. Her ser dere noen bilder av dette ekle krypet—FLÅTTEN—før og etter at den har inntatt sitt ”måltid”.

Jeg har sakset dette fra nettet. Henvender til kildeforklaringer nederst på siden.

Et godt råd er å ALLTID gre gjennom, sjekke din hunds pels etter hver tur. Lykke til, ønsker ere alle en flåttfri sommer.

Fakta om flått Flåtten trives best der det er fuktig og skyggefylt, gjerne nær vann og vassdrag. Den sitter i krattskog eller høyt gress og venter på et bytte å kravle over på. Der finner den frem til et passende sted der den kan bite seg fast, gjerne der vertsdyret har tynn hud. Flåtten utsondrer et stoff med bedøvende virkning og derfor merker man ikke selve flåttbittet. Hos hunder er hodet, halsen, lysken og armhulene steder der flåtten liker å bite seg fast. Flåtten er en blodsugende midd i edderkoppfamilien. Den gjennomgår fire livsstadier: egg, larve, nymfe og voksen flått. Larven er omkring 0,5 mm lang, nymfen er 1 mm og den voksne flåtten er 2-4 mm lang. Når den har suget blod kan den bli over en 1 cm lang. En voksen flått suger blod i cirka en uke om den ikke fjernes. Deretter slipper den taket og faller av. Hjortedyr, smågnagere og fugler er vanlige vertsdyr for flåtten. En hunflått kan legge opp til 2000 egg og flåtten suger blod tre ganger  - en gang i hver av de tre siste livsstadiene. Det finnes elleve flåttarter i Norge, men det er først og fremst skogflåtten som utgjør en fare for oss mennesker og kjæledyrene våre. Skogflåtten finnes i alle kystnærestrøk i Sør-Norge og helt opp til Helgelandskysten. I de senere årene har den spredd seg til områder i innlandet og langt nordover også. I tillegg til skogflåtten har vi fuglefjellflåtten som lever i fuglefjellene langs kysten. Noen mener at milde vintre og gjengroing som følge av mindre beiting gjør levevilkårene for flåtten gunstigere, og at dette er årsaker til at det er mer flått enn før. Flåtten må ha en temperatur på over 4-5 grader før den blir aktiv og i Norge varer flåttsesongen fra mars/april til september.   ?Hvor farlig er et flåttbitt? Et flåttbitt er ikke farlig i seg selv, men flåtten kan overføre farlige sykdommer til mennesker og dyr. Det er først og fremst skogflåtten som er smittebærer i Norge og den overfører bl.a. sykdommen borreliose (Lymes sykdom) som forårsakes av en bakterie som heter Borrelia burgdorferi. Ubehandlet borreliose kan være en svært alvorlig sykdom både for mennesker og dyr. Også den flåttbårne sykdommen erlichiose er påvist både hos menneske og hund i Norge, men er mer uvanlig Undersøkelser viser at ca. 40-60 % av voksne flått og 20-30 % av nymfene er bærere av borrelia. Det er særlig nymfene som angriper mennesker og har størst betydning for overføring av bakterien. Voksne flått fester seg forholdsvis sjelden på folk. Selv om man blir bitt av en flått er risikoen for at man får sykdommen relativt liten. I Sverige er det beregnet at bare ca. 0,7 % av mennesker som er flåttbitt vil få sykdommen. En undersøkelse fra Danmark viste at 16% av undersøkte hunder hadde vært smittet med borrelia, mens undersøkelser fra Sørlandet viste at omkring 20 % av hundene hadde vært smittet. Det er altså mange som har vært utsatt for bakteriesmitte uten å ha fått konstatert sykdom.   Forebygging og behandling Den beste forebygging mot flåttbårne sykdommer er å forhindre flåttbitt: - Unngå turer i områder der det er mye flått, eller gå på stier eller veier og ikke gjennom høyt gress og kratt. - Kle deg godt når du er på tur i flåttområder - Kontroller deg selv og hunden hver dag - Og sist men ikke minst: Hvis du bor eller befinner deg i et område med flått bør du gi kjæledyret forebyggende behandling med et effektivt flåttmiddel. For hund og katt finnes det flere reseptbelagte preparater. Ta kontakt med din veterinær for nærmere opplysninger og resept De mest vanlige flåttfjerningsreglene fra veterinærhold ser ut til å være: - Fjern flått så rakt som mulig. Nye indikasjoner tilsier at bakterieoverføring kan skje etter bare noen få timer. Før antok man 24-48 timer, men nå mener man at det kan skje raskere. - Ta tak i flåtten så nær huden som mulig og trekk den rett ut. Ikke klem på flåtten - det kan øke risikoen for smitteoverføring. Bruk fingrene eller en flåttpinsett som fås kjøpt på apoteket - Det gjør ikke noe om litt av munndelen til flåtten blir sittende igjen. Hundens kropp vil støte fra seg denne uten komplikasjoner. Det er normalt at det oppstår en liten kul der flåtten har sittet. Du kan godt rense bittstedet med pyrisept eller lignende Et flåttbitt gir normalt en liten rødlig hevelse på bittstedet. Dette er ikke et tegn på smitteoverføring. Et tidlig? symptom på borreliose er ett rødt ringformet utslett rundt bittstedet. Denne ringen kan komme fra 1-20 dager etter bittet. Influensalignende symptomer som feber, tretthet, hodepine og ledd- og muskelsmerter er også symptomer på smitte både hos hunder og mennesker. Det vi lettest kan oppdage hos hunden er at den ikke matlyst og virker ute av humør. Den kan få leddsmerter og halter, og den har feber. Alvorlige følger av borreliose kan være lymfekarbetennelse med opphovning av ben, hjertmuskelbetennelse og nyrebetennelse. Hunden kan da få varige skader på hjerte og nyrer. Borreliose kan ha lang inkubasjonstid og det kan ta flere måneder før markante symptomer som feber og betennelse i leddene oppstår. Vi bør derfor alltid følge med på hundens allmentilstand og ha flåttbitt i tankene om hunden skulle vise de symptomene som er nevnt ovenfor. Smitte kan avdekkes av veterinærundersøkelse og blodprøve. Behandlingen av borreliose og erlichiose er langvarig antibiotikakur og prognosen er best om behandlingen starter tidlig. Etter utenlandsopphold eller ved innførsel av hunder til Norge fra land med flåttbårne sykdommer, bør dyrene være behandlet med flåttmidler før de tas inn i landet. Dette for å hindre innførsel av flått og flåttbårne sykdommer som ennå ikke finnes her. Fakta om flått Flåtten trives best der det er fuktig og skyggefylt, gjerne nær vann og vassdrag. Den sitter i krattskog eller høyt gress og venter på et bytte å kravle over på. Der finner den frem til et passende sted der den kan bite seg fast, gjerne der vertsdyret har tynn hud. Flåtten utsondrer et stoff med bedøvende virkning og derfor merker man ikke selve flåttbittet. Hos hunder er hodet, halsen, lysken og armhulene steder der flåtten liker å bite seg fast. Flåtten er en blodsugende midd i edderkoppfamilien. Den gjennomgår fire livsstadier: egg, larve, nymfe og voksen flått. Larven er omkring 0,5 mm lang, nymfen er 1 mm og den voksne flåtten er 2-4 mm lang. Når den har suget blod kan den bli over en 1 cm lang. En voksen flått suger blod i cirka en uke om den ikke fjernes. Deretter slipper den taket og faller av. Hjortedyr, smågnagere og fugler er vanlige vertsdyr for flåtten. En hunflått kan legge opp til 2000 egg og flåtten suger blod tre ganger  - en gang i hver av de tre siste livsstadiene. Det finnes elleve flåttarter i Norge, men det er først og fremst skogflåtten som utgjør en fare for oss mennesker og kjæledyrene våre. Skogflåtten finnes i alle kystnærestrøk i Sør-Norge og helt opp til Helgelandskysten. I de senere årene har den spredd seg til områder i innlandet og langt nordover også. I tillegg til skogflåtten har vi fuglefjellflåtten som lever i fuglefjellene langs kysten. Noen mener at milde vintre og gjengroing som følge av mindre beiting gjør levevilkårene for flåtten gunstigere, og at dette er årsaker til at det er mer flått enn før. Flåtten må ha en temperatur på over 4-5 grader før den blir aktiv og i Norge varer flåttsesongen fra mars/april til september.   ?Hvor farlig er et flåttbitt? Et flåttbitt er ikke farlig i seg selv, men flåtten kan overføre farlige sykdommer til mennesker og dyr. Det er først og fremst skogflåtten som er smittebærer i Norge og den overfører bl.a. sykdommen borreliose (Lymes sykdom) som forårsakes av en bakterie som heter Borrelia burgdorferi. Ubehandlet borreliose kan være en svært alvorlig sykdom både for mennesker og dyr. Også den flåttbårne sykdommen erlichiose er påvist både hos menneske og hund i Norge, men er mer uvanlig Undersøkelser viser at ca. 40-60 % av voksne flått og 20-30 % av nymfene er bærere av borrelia. Det er særlig nymfene som angriper mennesker og har størst betydning for overføring av bakterien. Voksne flått fester seg forholdsvis sjelden på folk. Selv om man blir bitt av en flått er risikoen for at man får sykdommen relativt liten. I Sverige er det beregnet at bare ca. 0,7 % av mennesker som er flåttbitt vil få sykdommen. En undersøkelse fra Danmark viste at 16% av undersøkte hunder hadde vært smittet med borrelia, mens undersøkelser fra Sørlandet viste at omkring 20 % av hundene hadde vært smittet. Det er altså mange som har vært utsatt for bakteriesmitte uten å ha fått konstatert sykdom.   Forebygging og behandling Den beste forebygging mot flåttbårne sykdommer er å forhindre flåttbitt: - Unngå turer i områder der det er mye flått, eller gå på stier eller veier og ikke gjennom høyt gress og kratt. - Kle deg godt når du er på tur i flåttområder - Kontroller deg selv og hunden hver dag - Og sist men ikke minst: Hvis du bor eller befinner deg i et område med flått bør du gi kjæledyret forebyggende behandling med et effektivt flåttmiddel. For hund og katt finnes det flere reseptbelagte preparater. Ta kontakt med din veterinær for nærmere opplysninger og resept De mest vanlige flåttfjerningsreglene fra veterinærhold ser ut til å være: - Fjern flått så rakt som mulig. Nye indikasjoner tilsier at bakterieoverføring kan skje etter bare noen få timer. Før antok man 24-48 timer, men nå mener man at det kan skje raskere. - Ta tak i flåtten så nær huden som mulig og trekk den rett ut. Ikke klem på flåtten - det kan øke risikoen for smitteoverføring. Bruk fingrene eller en flåttpinsett som fås kjøpt på apoteket - Det gjør ikke noe om litt av munndelen til flåtten blir sittende igjen. Hundens kropp vil støte fra seg denne uten komplikasjoner. Det er normalt at det oppstår en liten kul der flåtten har sittet. Du kan godt rense bittstedet med pyrisept eller lignende . <span style="font-size: 14pt">

Mer relatert