Odd Ivar og Rigmor Irene. Til sammen er vi 120 menneskeår. Alså godt over ”middagshøyden”, desserten hopper vi over. Rigmor er utdannet ved Ullevål, har arbeidet mange år i helsevesenet, og er i dag uføretrygdet. Odd er utdannet maskinreparatør, også økonomiutdannet. Flink snekker og maler, det man kaller en handy man. Odd fikk ”slag” i 1974, noe som førte til lammelser i høyre side av kroppen. Selv etter mange år ut og inn av sykehus fortsatte han å arbeide fram til 2002, da han ”godtok” å bli uføretrygdet. Vi valgte å selge vårt hus i Oslo, til fordel for (det gode liv på landet). Vi bor nå på et småbruk på Hadeland, hvor vi fikk muligheten til å dyrke vår store kjærlighet til hunder. Hunder har vi alltid hatt, eksempler som Labrador, Buhund, Schæfer----. Noen forskjellige Blandingsraser vi fikk til omplassering, for å gi et godt hjem, og en verdig alderdom. Her løper hundene fritt på 17 mål inngjerdet tomt. Lettvint å slippe de ut på sin første tisserunde om morgenen, (uten at det er blitt en sovepute)! Hundene er med oss overalt hvor det lar seg gjøre. Selv med store hunde og valpegårder, står disse stort sett tomme. Hundene bor sammen med oss inne, da de jo er familiemedlemmer, noe huset bærer preg av, det være seg hundehår, hundesenger, samt ”ymse dufter”! Slik har vi valgt å ha det, noe våre ”besøk” må forholde seg til. Opplysninger om hundene finnes på deres egne sider. Her nyter vi alle stillheten, lytter til den. Sitter på trammen en sommermorgen med kaffekoppen lytter til fuglesangen, ser hvor iherdig småfuglene arbeider, bygger sine reder i trærne,(skogen omgir oss på alle kanter). Ser elgen i skogkanten, reven som står under fuglebrettet og bjeffer. Da blir det liv i hundene også! Hundene ligger på ryggen i gresset, kan nesten se de smiler.. Turene med hundene i skogen, hvor både to og firbente plukker, og spiser bær. Termosen med kaffe ved vannkanten hvor hundene bader, eller ligger som slakt, og bare nyter. Ellers er det arbeid nok, vedhogst, maling, hagestell, oppussing, osv osv…. Det som er så godt er at vi slipper klokka, gjør tingene når vi selv føler for det. Som dere sikkert skjønner driver vi ikke stort med oppdrett, ønsker ikke å ha en valpefabrikk. Vårt forrige kull hadde vi i 2005. Vi kunne hatt kull på alle våre tisper samtidig,da de har synkronisert seg, og løper samtidig. Men for oss blir det feil. Det som betyr mest for oss er at våre valper kommer i gode hjem, og får det godt, noe de har krav på. Vi forsøker å følge opp ”våre valper”, og kjøpere så godt det lar seg gjøre. Våre valpekjøpere har vi god kontakt med via brev, mailer, tlf, bilder og telefoner. Det er vårt sosiale liv. Høres sikkert ”magert” ut, men vi synes det er så givende å følge opp ”våre barn, valpa”, Vi følger selvsagt opp våre TOBENTE barn også!. Vi har ikke krav om at hundene skal delta på utstillinger, men det er jo ekstra stas for oss om de velger å stille sine hunder. Vi har så smått begynt begynt å gå litt spor med hundene. Nå blir det snart valpekurs på oss igjen, da er det av med felleskjøpdressen, på med ”siviliserte” klær, ut blant folk! Så kan en spørre seg: Hva er livet, og meningen? Jeg kan bare svare for meg, det er DETTE som er livet og meningen for meg/oss. Barn og barnebarn vet at vi ALLTID er her for dem, og våre dører er ALLTID åpne.
Hvem er vi ?
